|
Post by Ljustvedt on Jun 2, 2008 18:22:32 GMT 2
Øl har gjennom tidene vært en viktig del av menneskenes dagligliv, det vitner også navnet om; bier, beer, bierra, birra, bjor stammer fra det latinske ordet bibere, som betyr å drikke.
Øl er verdens eldste kulturdrikk I begynnelsen av det fjerde årtusen før Kristi fødsel preger en skrivekyndig i Babylon inn i leire det som er det eldste skrevne budskap som er kjent i dag. Han skrev: Brygg øl, som offer til gudene.
Øl har gjennom tidene vært en viktig del av menneskenes dagligliv, det vitner også navnet om; bier, beer, bierra, birra, bjor stammer fra det latinske ordet bibere som betyr å drikke. På de slaviske språkene heter øl pivo, som betyr det som drikkes. Den norske benevnelsen øl stammer nok fra ordet alu, på engelsk ale.
Sammen med brødet var øl betraktet som gudenes gave til menneskene. Fordi kornet var livgivende ble det ansett som hellig, og man trodde at den som ble beruset av øl hadde kontakt med gudene.
Egypterne takket guden Osiris for bryggekunsten, som vi her hjemme takket Odin for bryggekunsten. Ølets posisjon uttrykkes godt i gravskriften over den egyptiske prest Herkuf, som lukket sine øyne for temmelig nøyaktig fem tusen år siden: "O, dere som lever og er på jorden! For hver og én av dere som går forbi denne grav og sier: Ett tusen brød, ett tusen krus øl til eieren av denne grav, for ham vil jeg tale vel i den annen verden."
|
|
|
Post by Ljustvedt on Jun 2, 2008 18:24:18 GMT 2
Noen gode råd til kjøgemesteren.
Vask aldri ølglass i såpevann. Bruk varmt sodavann og skyll efterpå i koldt, rent vann. Først da får De ølet til at skumme riktig. Flaskeøl er best på ikke over + 10°C. Om sommeren noe koldere. Flaskeøl trekkes op umiddelbart før det skal skjenkes. Bruk aldri ølmugge. Under omskjenkingen undviker kullsyren og ølet blir dovent. Bruk rettsidede glass uten stett. Opbevar aldri øl slik at solen skinner direkte på det. Legg heller aldri flaskeøl direkte på is. De som har øl på kagge, henvises for øvrig til den bruksanvisning som følger med.
|
|
|
Post by Ljustvedt on Jun 2, 2008 18:25:05 GMT 2
I begynnelsen av det fjerde årtusen før Kristi fødsel preger en skrivekyndig i Babylon inn i leire det som er det eldste skrevne budskap som er kjent i dag. Han skrev: «Brygg øl, som offer til gudene».
Øl er verdens eldste kulturdrikk ?
Sammen med brødet er det kornets gave til menneskene. Egypterne takket guden Osiris for bryggekunsten, som vi her hjemme takket Odin. Ølets posisjon uttrykkes godt i gravskriften over den egyptiske prest Herkuf, som lukket sine øyne for temmelig nøyaktig fem tusen år siden: «O, dere som lever og er på jorden! For hver og én av dere som går forbi denne grav og sier: Ett tusen brød, ett tusen krus øl til eieren av denne grav, for ham vil jeg tale vel i den annen verden».
Odin lærte mennesket å brygge øl
Hvor gammel bryggekunsten er i Norge og hvordan øl ble brygget i den første tiden, vet vi lite om. Menneskene mente det var Odin som hadde lært mennesket å brygge øl.
I eldgamle lovsamlinger finner vi paragrafer om ølet. Gulatingsloven setter blant annet strenge straffer for en som ikke brygger øl som påbudt. Bonden mistet alt han eide, halvparten til biskopen og halvparten til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år. I middelalderen regnet man med at en mann var falt for aldersgrensen når han ikke lenger kunne følge drikkeskikkene. Ingen skal skifte arv etter en mann så lenge han har sitt vett og er hestefør og ølfør, heter det i Gulating.
Malt, vann, humle og gjær
Det øl som ble brygget i de tidligste tider var en meget primitiv drikk. Man fuktet kornet og lot det spire, dette kalles malt, knuste det og rørte det ut med varmt vann og overlot blandingen til seg selv. Etter gjæringen sto man med en drikk man visste lite om, men som i prinsippet var den samme som våre dagers øl. Et nytt kapittel i ølets historie begynner med humlen. Det er en slyngplante som vokser over store deler av verden. Vi hører først om humlen i klosterreglene hos munkene i Tyskland og Frankrike omkring år 800. Dr. Olav Johan-Olsen forsket på gjæren og dens egenart. I 1897 lyktes det å få revet gjærceller i stykker ved å gni alminnelig gjær med sand, hvoretter man kunne presse en helt gjærfri saft av massen. Denne saften hadde samme evne som gjæren til å spalte sukker i alkohol og kullsyre. På denne måten ble det bevist at gjæringen skyldes noe som finnes i gjærcellene, såkalte enzymer. Brygging av øl er basert på forskjellige
enzymers virkning både ved kornets malting, ved selve bryggeprosessen og ved gjæring av vørter til øl. Hele tiden er det maltet og gjærens egne enzymer som er med. Det finnes to hovedtyper bryggerigjær: Overgjær, som stiger til opp til overflaten under gjæringen, mens undergjær synker til bunns i den gjærede væsken. Overgjær finner sted ved 20 - 25 grader celsius. Undergjæringen skjer ved 8 – 12 grader celsius. I dag produserer man i Norge bare undergjæret øl.
Renhetsloven
«Ganz besonders wollen wir, dass forhin allenhalben in unseren Städten, Märkten und auf dem Lande zu keinem Bier mehr Stücke als allein Gersten , Hopfen und Wasser verwendet und gebraucht werden sollen». Renhetsloven ble gjort gjeldende i Tyskland i 1516. Den forbyr brygging av øl på annet enn bygg. I Norge har loven tidligere regulert bruk av råstoffer i øl. Malt, humle og vann, samt gjær. Dette var, fram til EØS-reglene ble iverksatt, de eneste råstoffene, som kunne brukes skikkelig i øl. Nå har man åpnet for andre kullhydratholdige råstoffer, slik som mais, ris og sukker.
Hvor kommer Gambrinus inn i bildet
Bryggerihistorien forteller om Gambrinus of Brabant «Kongen av Øl», motsatsen til vinens Bacchus, og mannen som deklarerte: «Ølet bringer glede til verden»! Kong Gambrinus er blitt æret over hele verden og gjennom mange århundreder som mannen som oppfant «The Toast» motsatsen til den norske «skålen» som en sosial skikk. Han er også av mange betraktet som selve grunnleggeren av det første laug av Meskeriddere eller ølbryggere. Selv om Gambrunis lenge har vært æret av ølbryggere som deres skytshelgen, så er hans egentlige opphav fortsatt et mysterium. I historien kan Gambrinus ha vært Kongen av Flandern. Det er påstått at det var han som oppfant det humletilsatte malt øl. Dette kan passe siden det var i denne perioden at de første belgiske munker benyttet humle i øl. Han kan også ha vært Jan Primus (John I, 1251-1294), Hertug av Flandern, Brabant, Louvain og Antwerpen. Andre historier knytter ham til Jean Seans Peur (John the Fearless, 1371–1419), eller kjent som Gambrivius. Hvem han enn var, hvorhen han enn hersket og hva enn han har oppnådd, så fortsetter han slagord for ølelskere å klinge verden over.
Praha - Pilsens Paris
Tsjekkias bryggerihistorie nådde sitt høydepunkt i 1842 da et bryggeri, Plznský prazdroj, i Plzen (på tysk er det Pilsen), en by 80 km sørvest for Praha, brygget verdens første gylne øl av lagertype. Diverse kopier av dette ølet har, som den oppmerksomme leser vet, gått sin seiersgang omkring i verden med benevnelser som pils, pilsner og lager. Men tsjekkerne selv sier at plzenské kun er øl fra byen Pilsen. Vannet i Pilsen har en alkalisk kvalitet og egner seg dermed godt til ølbrygging. Det må også nevnes at den verdensberømte böhmske humle, saaz-humle, samt god byggmalt, også er med på å sørge for at Pilsens bryggerier, Plznský prazdroj (1842) og Gambrinus (1869), leverer verdens beste gylne lagerøl.
Gambrinus, som er tilgjengelig på Systembolaget i Charlottenberg, er et ekte pilsnerøl. Ølet blir brygget i byen Pilsen, eller Plzen som den egentlig heter, i Tsjekkia. Bryggeriet er ingen ringere enn Plzenský Prazdroj, som kaller seg Pilsner Urquell på det internasjonale markedet. Bryggeriets mest berømte øl er Pilsner Urquell, men også Gambrinus-ølet er svært kjent. Hjemme i Tsjekkia er Gambrinus, som er oppkalt etter ølets skytshelgen, faktisk det mest populære og mest solgte ølet i landet. Ikke så rart, for det er et veldig godt øl. Det er et gyllent brygg med et flott skum. Smaken domineres av en myk bitterhet, som også gir ettersmaken karakter. Det er også en viss sødme i ølet, noe som skaper god balanse. Vannet i Plzen er kjent for å være bløtt, det vil si kjemisk surt, noe som er viktig for å få til den runde og myke smaken på ølet.
Forskjellen
Forskjellen på ekte pilsner og den nå internasjonalt dominerende «Carlsbergpils-stilen», er at ekte pils er mye mer fullstendig i fargen - nærmest ravgul. Ølet har dessuten god fylde, det har en spesiell aroma, kremaktig med en antydning av gjær og brød. Ettersmaken er lett bitter og tørr, takket være en god dose saaz-humle.
|
|
|
Post by Ljustvedt on Jun 2, 2008 18:28:33 GMT 2
legge sånt som dette inn på hoved siden? er litt morro å lese, visste dere at på 1200 tallet, at hvis man ikke brygget øl på gården man eide, så kunne man miste gården til kirken..(helt sykt, og dette var i NORGE)
|
|
|
Post by Ljustvedt on Jun 2, 2008 18:51:36 GMT 2
DETTE ER TØFFE GREIER DERE
Nytt øl på 25,4% er verdens sterkeste.
Det nye ølet er så sterkt at det er kun tillat og servere i shot-glass.
Tommelfingerregelen med at mann kan kjøre bil etter et glass øl er blitt satt grundig ut av spil av det nye sterke bayerske øl.
Folk vil kun være i stand til og drikke to eller tre glass, ellers vil de falle om som fluer, sier brygger Harald Schneider, som står bak verdens sterkeste øl.
Det nye ølet er så sterkt, at det kun er tillat og servere i shot- glass.
Den tidligere rekord for sterk øl tilhørte Boston Beer Company, som produserte en ”lett – øl” på bare 25 prosent.
Den tyske brygger forteller om sitt nye brygg:
Alle som smakker den, er meget begeistret. Den smaker som en besynderlig mellomting mellom øl og sherry.
Den helt usedvanlige styrke skyldes, at gjæringsprosessen varer hele 12 uker mot 1 – 2 uker, som er normalt for andre øltyper.
|
|